Publisert på E24, august 2017

Fra rekrutterings- og bemanningsselskapet Stolt startet opp sin virksomhet i 2005 til i dag har over 1.000 mennesker fått fast ansettelse gjennom selskapet.

En bemanningsbedrift driver utleie av personell til andre bedrifter. Hovedregelen er at bedrifter bare kan leie inn personell fra bemanningsbransjen hvis de har et midlertidig behov, og dermed også ville kunne ansatt personell midlertidig. 

– Hvis det norske arbeidslivet er et maskineri, kan man se på bemanningsbransjen som oljen, sier Heine Aardalen, daglig leder og gründer i rekrutterings- og bemanningsselskapet Stolt.   

Øker sysselsettingen  

Bransjestatistikken til NHO Service viser at det i 2016 var omtrent 85.000 personer som, i kortere eller lengre tid, hadde arbeid gjennom bemanningsbransjen.  

– Mange av dem som arbeider i bemanningsbransjen ser på jobben som en inngangsport til arbeidslivet, noe som gjør at gjennomsnittlig tid for en ansatt i bransjen bare er på underkant av fire måneder, forteller Aardalen.  

Selv er Stolt et 11 år gammelt selskap, hvor Aardalen anslår at i overkant av 1.000 av selskapets utleide arbeidere har fått fast ansettelse i løpet av de 11 årene med drift.  

– Vi blir glade når det skjer. Ingenting motiverer oss mer enn de som klarer å gjøre en klassereise i det norske arbeidslivet via oss, sier han.    

Han mener fordelen med bemanningsbransjen er åpenbar.  

– Bransjen gir et lavterskel-tilbud slik at flere kan begynne å jobbe, som ellers ikke ville kommet ut i arbeid, sier Aardalen.  

En viktig integreringsrolle 

I tillegg til å skape økt sysselsetting og fungere som en inngangsport til arbeidslivet er det en rekke andre fordeler med bemanningsbransjen.  

Fagsjef for bemanningsbransjen i NHO, Even Hagelien, peker blant annet på rollen bransjen spiller for integrering i norsk arbeidsliv.  

– Hadde det ikke vært for at bemanningsbransjen, hadde ikke like mange utenlandske arbeidere blitt ansatt i norske bedrifter. Dermed kan man si at bemanningsbransjen spiller en viktig rolle i integreringen av våre nye landsmenn, sier han.   

Det norske samfunnet uten bemanningsbransjen? 

På spørsmål om hvordan det norske samfunnet ville sett ut uten bemanningsbransjen peker Hagelien på en rekke ulemper som ville oppstått.  

– For det første ville det vært store utfordringer knyttet til å gjennomføre permisjonsrettigheter og andre rettigheter som er utviklet i den norske velferdsstaten. Det ville være utfordringer knyttet til å gjennomføre ferie for vanlige ansatte, sier han – og fortsetter:  

– Samtidig ville det norske næringslivet fått en redusert omstillingsevne, som ville ført til at mange større oppdrag kunne gått til utlandet i stedet for Norge. I tillegg ville arbeidsledigheten blitt større, og staten ville dessuten gått glipp av skatteinntekter, fremhever Hagelien.  

Han får støtte fra Aardalen i Stolt.  

– Mange bedrifter i de fleste bransjer ville mistet tilgang på personell de egentlig trenger. Fleksibiliteten vil også forsvinne på sikt, som gjør at bedriftene ikke vil kunne satse i like stor grad. At bedriftene kan leie inn personell for en gitt periode, gjør at de kan ta kalkulert risiko og vokse videre, sier han.  

Dette mener landets to største partier  

Frem mot stortingsvalget høsten 2017 er det en viss politisk splittelse blant de to største politiske partiene i Norge, hvordan bemanningsbransjen skal få lov til å utvikle seg videre: 

Arbeiderpartiet 

– Arbeiderpartiet frykter at bemanningsbransjen undergraver den norske modellen og fagbevegelsens makt og ønsker derfor å stramme inn i bruken av dagens arbeidskontrakter og også begrense volumet i innleie. Dette vil man gjøre ved å stramme inn hva som kan anses om en fast kontrakt samt å gi fagbevegelsen sentralt mer makt i vurdering om bruk av unntak om innleie ut over midlertidig behov kan benyttes, sier Hagelien. 

Senterpartiet, som er alliert med Arbeiderpartiet i det kommende valget, er i stor grad enig med Ap, men møter, ifølge Hagelien, seg selv litt i døren.  

– Ja, ettersom bøndene i stor grad benytter seg av sesongarbeidere og avløserlag som kan sammenliknes med bemanningsbedrifter kan man si det, sier han.  

Høyre  

– Høyre har i stor grad vært en støttespiller for et fleksibelt arbeidsliv. De har ønsket regler som gjør det lettere å ansette folk, slik at veien inn i arbeidslivet blir kortere for dem som har utfordringer med å finne jobb, sier Hagelien.  

Han mener partiet har akseptert at arbeidslivet blir mer fleksibelt med bemanningsbransjen, og at arbeid via bransjen «kan være en mulighet i stedet for et problem».  

– I valgkampen har de lagt opp til en tydeliggjøring av arbeidsmiljølovens bestemmelse om fast ansettelse, samt at man har foreslått at bemanningsbedrifter kan ansette midlertidig når de leverer personell til å dekke kundenes midlertidige behov. Det ser vi på som positivt, avslutter Hagelien.